Årsplan

ÅRSPLAN 2023-24

 

INNHOLD

 

Eidsvågneset barnehage er en privat foreldreeiet barnehage. I forhold til årsplans arbeid vil vi tilstrebe oss på å legge oss på rammeplanen sitt oppsett og disposisjoner.  Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskrift.  Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, foreldre og barn, og danner grunnlaget for samhandling gjennom året. Styrer er ansvarlig for komme i gang med arbeidet.

 

Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår skal arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling. I nært samarbeid og forståelse med barnas hjem. Årsplanen beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.

 

Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Dette kan også sees i et lengre tidsperspektiv, der barnehagen ønsker at det enkelte barn skal få med seg gode og livslange holdninger til egen helse, livsmestring, demokrati og medborgerskap. Samtidig er det viktig at barnehagen også har kunnskaper om, og gir fra seg kunnskaper om en bærekraftig utvikling, noe vi omtaler som «grønne forpliktelser».

 

Vi henviser også til vår visjon.

 

Med et «skråblikk» på våre visjoner og i med at Eidsvågneset bhg er foreldreeiet gjennom samvirkeloven, er det viktig at styret og barnehagevirksomheten har tanker om barnehagepolitikk og samfunnsendringer som hele tiden er der.  Det kan se ut som det vil bli et overskudd av barnehageplasser i Bergen Kommune Det bør Eidsvågneset Barnehage som organisasjon ha en strategi rundt. Og holde seg innenfor visjonenes tanker.

 

Grønne forpliktelser; Personalet og styret i Eidsvågneset Bhg  har tanker om  grønn praksis inn  i hverdagen vår. Med en tanke om at det aller meste skal være bærekraftig og kunne gjennomføres i en praksis. Vi må dermed arbeide med å se flere vinkler på det pedagogiske arbeidet vårt. Og vi personalet har sagt at denne «vinklingen» kan og må konsekvens for alle parter. De som vil bli minst utfordret i hverdagen, må bli barnet – de skal fremdeles leke!  Dette kan handle om engangsartikler, sirkulærøkonomi, forbruksmateriell, bevisstgjøring av holdninger til et forbrukersamfunn mm. Og vi ser at flere fokusområder vil gå igjen under flere emner og tema.

En viktig del av praksisen vil være å være mye ute i lek.

Vi velger å konkretisere noen grønne forpliktelser i deler av årsplanen

 

 

 

Barnehagen sin innledning

Eidsvågneset Bhg er en nærmiljøbarnehage og de aller fleste av «våre barn «sokner» til Eidsvåg Skole. Dette er det litt i endring i, i og med at kommunen har et overordnet ansvar til å tilby ALLE en barnehageplass. Dermed vil det i praksis si at vi favner om et større nedslagsfelt enn Eidsvåg Skole. Har ingen praktisk betydning for barn og innhold, men kan påvirke foreldre og f.eks. tilhørigheten til nærmiljøet. Men samtidig har personalgruppen vært stabil over mange år og noen av dagens foreldre har selv gått i denne barnehagen. Dette er med på å prege sfæren i Eidsvågneset Bhg. Vi har vår egenart og vår kultur opp i dage. 

Barnehagen være opptatt av å være moderne i sin hverdag og følge med i tiden.  Vi vil nemlig være moderne i struktur og planarbeid, men” gammaldagse” i vårt syn på lek, og huske på vår historie. Barn SKAL leke og som pedagogisk virksomhet må vi tilrettelegge for dette tosidige; En moderne organisasjon, med en kreativ og lekende hverdag for barna. Struktur for personalet og foreldre, med en” u strukturell” levende hverdag for barna.

Som en pedagogisk virksomhet skal vi personalet ha en klar oppfatning av hvordan vi vil utfordre barns vitebegjær, læring, kunnskapsøking og nysgjerrighet. Noe av dette skal finne sted i strukturerte situasjoner (f.eks. samlingsstunder), mens det i andre situasjoner skal bli utledet av barns initiativer (” død mus pedagogikk”). Begge situasjoner krever en aktiv, utadvendt voksenrolle.

I henhold til barnehagens visjoner skal personalgruppen være mangfoldig. Det er vi både i alder og kjønn. Noe som vi opplever som viktig i seg selv, der vi kan praktisere pedagogikk med en bred bakgrunns forståelse, som kan gjøre at både gutter og jenter, liten og stor, får en god mulighet til å «finne seg selv» i både lek og alvor. Som et individ og som medlem av en gruppe.

I barnegruppen er det barn med forskjellige språkbakgrunner.  Vi er veldig klar på at dette beriker og utvider vår forståelse, utvikling og læring.

Et overordnet mål at barn skal være i barndommen. Og om det å tilhøre en gruppe og noen av forpliktelsene med det. En naturlig forlengelse av det, er at barn skal ha GLEDE i hverdagen. Vi må og skal legge til rette for at tilværelsen er gjennomsyret av glede. (glede; er en følelse som setter i gang en til­stand av lykke)

Et begrep som er dukket opp i det offentlige rommet er det «å skape robuste barn». Vi i Eidsvågneset Bhg har som ambisjon om å skape robuste barn. For barnet sin egen vinning skyld. Med det mener vi f eks det å være mye i lek i uteområdet vårt , uavhengig av vær og vind gjør barn robust, at barn får aldersadekvate forventinger på seg,  med tanke på  f eks påkledning og måltider gjør barn robust. At det finnes noen forventing om at «dette må de ordne selv», de helt enkle tingene som de faktisk kan fikse selv og som er med på å styrke helheten i barnet, gjør barn robust . Så må dette sees i sammenheng med det aldersadekvate! Viktig.

Barnehagen har et større prosjekt som går fra oppstart august og ut november. Da samler vi alle foreldre med søsken og familier til en kulturaften. Tema, innhold og metoder varier fra år til år. Dette året vil vi ta for Picasso. Og skal ende opp i en utstilling på Eidsvåg Kulturhus.

 

 

 DEL 1 BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG

 

DEL 2 ANSVAR OG ROLLER

 

DEL 3 BHG FORMÅL OG INNHOLD

 

DEL 4 BARNS MEDVIRKNING

 

DEL 5 SAMARBEID BARNEHAGE- HJEM

 

DEL 6 § 41-43. BARNETS PSYKOSOSIALE LEKEMILJØ OG PERSONALETS ANSVAR RUNDT DET

 

DEL 7 OVERGANGER

 

DEL 8 BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK INSTITUSJON

 

DEL 9ARBEIDSMETODER

 

DEL 10 FAGOMRÅDER

 

DEL 1

 

Barnehagens verdigrunnlag

 

Utdrag rammeplanen; Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng.

 

For barnehagens egen del, vil vi legge til begrepet glede. Glede og livsglede skal komme til uttrykk som en selvfølgelighet hverdagen. 

 

Grønne forpliktelser; Også en tanke om det å bry seg om og å ta vare på naturen, der ressurser og mangfold skal være en del av barnehagens verdigrunnlag.

Vi har også en tanke om at dagens barn må ha en annen holdning til vårt transportsystem enn det nåværende. Med det mener vi at egentransport som å gå/sykle må det skapes erfaringer i. En bevisstgjøring rundt års syklusen, med vær og vind, varme og kulde, det lyse imot mørketiden, vil også være et viktig element for at barnet skal få muligheten til bry seg og forstå den verden de lever opp i.

 

 

Eidsvågneset barnehage sin egen prioritering;

 

  •          Grunnleggende trygghet

 

I vår barnehagen betrakter vi alle barna som små barn. Selv de eldste barna er bare 5-6 år. I praksis vil det medføre at vi er ekstra oppmerksomme mot de grunnleggende behov som små barn har. Vi tenker spesielt på behovene for trygghet, omsorg og anerkjennelse, samt en positiv bekreftelse av deres egenidentitet. Gjennom at barna opplever at vi tar deres grunnleggende behov alvorlig, håper vi på å være med på å skape en trygghet og selvfølelse i barna, som igjen vil kunne bidra til en god normalutvikling i barnet. Barnehagelovens §1 ligger til grunn for vår forståelse av barnehagearbeid og i vårt møte med barn og foreldre.

  •          Tillit

Vi vil også mene noe om tillitt. For oss er det grunnleggende at vi kan ha tillitt til hverandre. Der grunnleggende tillitt er en base som vi kan bevege oss ut ifra. Der barn får tillitt til å uttrykke meninger på alvor, tillitt til å mestre og tillitt til å gjøre vurderinger ut ifra barnets egne oppfatninger. Alt innenfor det før nevnte begrepet trygghet. Det kan handle om så enkle ting som at barn får tillit til å leke bak lukkede dører eller at barn får tillitt til å løse egne utfordringer. Dette vil også være gjeldene for samarbeidet i personalet – grunnleggende tillitt. 

 

  •          Barndom

I vår grunnforståelse av barnehagebarn (1-6 år) ser vi på leken som barns iboende drivkraft for læring og en allsidig utvikling. Av andre vesentligheter for en god barndom og oppvekst, vektlegger vi mangfolds begrepet, respekt for andre, likeverd, livsmestring og demokrati. Alt dette må PRAKTISERES SAMTIDIG. Barn opplever helheten, der liv og lære er uløselig knyttet sammen. Vi ønsker sterkt og nettopp ivareta barndommen for barndommens egenart skyld. Der LEKEN og LEKENS PREMISSER får lov å være i sentrum, sammen med barnet. Får leken lov til å være dominerende, vil alle andre tilhørende utviklingsområdet få sin næring. Noen absoluttforutsetninger for dette er et aktivt, stabilt og kunnskapsrikt fagpersonale. Samt at det er prioriteres med hensyn til tid i planleggingen

.

En kan nesten uttrykke det på den måten om at dersom barn i barnehagealderen får lov til å gjøre det de vil, så begynner de å leke!

 

  •          Glede

I barns helhetlige utvikling er glede også en forutsetning for den gode utvikling. Glede kommer til uttrykk i lek, vennskap, fysisk aktivitet, i de skapende aktiviteter, måltider mm. Om en snur på det, så er det helt opplagt at fravær av glede ikke gir en god barndom og en ønsket livsmestrings erfaring. Personalet skal ha gledeperspektivet i sine pedagogiske vurderinger. Dette kan handle om ordvalg, om prioriteringer og konfliktløsninger.

 

  •          Språk og kommunikasjon

Barns behov for et rikt språkmiljø og et godt kommunikasjonsmiljø gjør at vil vi setter ett lite ekstra søkelys. Det er fordi at vi ønsker at barn skal få et godt språk, og gode kommunikasjonsferdigheter med seg ut i livet. Det at barn får erfaring i at valg av ord og ordbruk alltid er viktig. Spesielt i sammenheng med sinne og aggresjons er det viktig å lære seg å bruke ord og at ord er bedre enn handling (uønsket adferd). Vi vil at språkmiljøet vårt er slik at barnet får erfaring med:

At språket og kommunikasjonen er det viktig i lek.

 At språket og kommunikasjonen er det viktige i løsninger på konflikter.

At det går an å leke med språket.

 

DEL 2: ANSVAR OG ROLLER

 

Eier Juridisk ansvarlig for at driften er innenfor gjeldene lover og regler.

Styrer; det daglige ansvar for virksomhetens drift. At virksomheten arbeider innenfor gitte rammer og lovverk

Pedagogisk leder; gitt ansvar for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn.

Grønn bedrift; Eidsvågneset  bhg skal være en bedrift som har et grunnleggende syn på å finne løsninger som er innenfor det bærekraftige og har et grunnsyn på forbruk av ressurser.

 

DEL 3: BHG FORMÅL OG INNHOLD

Det er viktig å understreke at alt som gjøres i en barnehagevirksomhet, påvirker alt hele tiden. Alt handler om alt.

Vi skal ivareta barns behov for Omsorg

Mål for 2023/2024 er at alle barn skal få oppleve vårt søkelys på omsorg.

  • se og lytte til det enkelte barn
  • tilby et trygt fang å sitte på eller en hånd å holde i
  • gi barnet positiv respons
  • gi hjelp til å løse konflikter
  • være til stede for barnet
  • Ha en anerkjennende holdning ovenfor barna

 

 

 

Vi skal ivareta barns behov for Lek

Vi er veldig opptatt av å gi barnet tid og rom til lek. Det er gjennom leken at barnet lærer seg samhandling og kommunikasjon, empati og sosiale kunnskaper. Vi voksne på avdelingene er opptatt av at barn skal være i lek med andre barn og at det er barna selv som må bestemme hva som skal lekes. Vi prøver å formidle at barns hovedområde i bhg er lek. Det er det som er barnets arbeidsoppgave - «lek med andre barn». Vi voksne er først og fremst tilretteleggere for lek og ser til at leken fungerer på et rettferdig og demokratisk nivå. Et av lekens viktigste områder er at den faktisk er en lek, - en fiksjon. I denne fiksjonen finnes det grenser, ellers er det ingen lek. I vår betraktning av lek, ser vi verdien av at grovmotorisk lek og helse er en viktig del av helheten. Lek for barnehagebarn er ofte forbundet med fysisk og motorisk aktivitet.

 

Det er ingen annen arena som fremmer så mye positive følelser hos barn som leken. Barn trenger god tid til lek som ikke er voksenstyrt, samtidig som de trenger at voksne er til stede og involverer seg ved behov. Sensitive voksne følger med på barnas lek og skjønner når hun eller han skal involvere seg, eller når barna kan leke i fred.

Mål 2023/2024

Barn skal være opptatt av å være i lek.

 

Tilnærming til målet:

 

Det skal være tid til å leke.

Voksne skal se til at leken er demokratisk og inkluderende.

 

Vi skal fremme Danning

 

Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati

 

Fra store norske leksikon.; Dannelse eller danning er formingen av menneskets personlighet, oppførsel og moralsk holdning gjennom oppdragelse, miljø og utdanning. 

 

 

Gjennom danning overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Vi skal sammen med foreldrene være med å veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav, og egen væremåte. Danning / oppdragelse må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Vi velger at danning skal være et sentralt begrep hos oss og vi velger ut 4 områder som vi synes er særs viktig. Rundt disse” danningene” operere vi med noen” kulturer”. Denne «kultur-danningen» vil vi også ta med oss på alle små og store reiser vi er på. F eks på buss, teater og hjemmebesøk.

 

-          Språk- og kommunikasjonskultur

-          Samhandlingskultur

-          Ordenskultur

-          Måltidskultur

-          Grønn Kultur; ta vare på natur og miljø

 

Mål for 2023/2024 er at barnehagens samhandlingsmønstre på alle nivåer, er i tråd med intensjonen.

Tilnærming til målet;

  •          Vi vil at barna skal lære seg å bruke språket - både verbalt og nonverbalt, og konteksten for å tolke andre mennesker.
  •          Samhandlingene skal være inkluderende – alle skal få være med i leken. Vi vil også prate mye om å være venner, om å ta hensyn til hverandre.
  •          Vi skal lære barnet å rydde opp etter seg og å passe på tingene sine – f.eks. sekken sin når vi er på tur, legge tegninger i skuffen sin eller ta «viseting» på fredager med hjem.
  •          I måltidene skal vi være opptatt av å spise mat, mens vi prater om løst og fast. Både liten og stor skal barnet lære å rydde opp etter seg når de er ferdig med måltidet. (matboks og drikkeflaske)

 

Vi skal fremme Læring

 Læring er prosess som pågår hele tiden i hele barnet. Barnehagens utfordring og målsetning er at barn lærer seg kunnskaper som utvikler barnet i den retning som er til det beste for barnet. Vi har en helhetlig tanke om læring og mener at barnet lærer best ved å være i kontakt med kunnskap og ved å praktisere sin kunnskap. Med det menes det at barn skal få anledning til å leke, undre seg og være aktiv i forhold til den inspirasjon som har påvirket dem. Tid til å repetere og tid til å gjenta læring er også viktig her. Kort og godt; øving gjør mestring.

Lek er et sentralt virkemiddel i læring.  I vårt syn på læring er også læring av basisferdigheter inkludert; Påkledning, toalettrutiner og samhandlingsferdigheter.

 

 

Mål for 2023/2024

 

Ha utgangspunkt i barnets ståsted og lære derifra.

 

-Personalet tar barnas perspektiv for å forstå barnets erfaringsverden

-De voksne må være fleksible, spontane og åpne for innspill

-Filosofere sammen med barna.

 

 Vi skal fremme vennskap og fellesskap

 Alle i barnehagen er omfattet av vår inkludering. Det er også et viktig begrep i Barnehagens visjoner. Og for å holde en positiv tilnærming, så er målet å skape én god vennskap og et godt felleskap.  Men for å bli god i det, må en også ha gode ferdigheter og erfaringer med konflikt løsning. Det å kunne se behov og løsninger utover sine egne løsninger. Ikke lett for barn å «kunne dette», men vi ønsker å gi barn erfaringer i dette.  Det kan handle om så enkle ting som køkultur.  Vi vil at de gjennom sin barnehage alder skal få gode erfaring å løse konflikter gjennom dialoger. Og da må en forhandle, kommunisere og oppnå en enighet om hvordan. Skape forståelse for løsningsorientering. Ikke det at vi har noe konflikt utfordringer, men fordi det er en viktig ferdighet å være i besittelse av. For å være god i konfliktløsning må du nemlig ha store empatisk evner, være flink i problemløsning og inneha evne til å lytte.

 

Mål for 2023/2024

At alle barn har flere leke- og samspillpartnere.

Tilnærming;

At personalet har faste kjøreregler og forventninger for hvordan lek og samvær skal være i hverdagen. At lekeregler er forhåndsbestemt. Vår grunnregel er at ingen barn har lov til å si at andre barn at de ikke får være med på leken. Så ligger det underforstått at da må den som blir med inn i leken, går inn i lekeroller som er tilgjengelig. I praksis vil det si at den som kommer inn i leken, ikke nødvendigvis blir konge/dronning, men mer perifere roller. Og må kanskje revurdere sitt ønske om deltagelse. Også viktig å skape forventinger i barn om at de søker hjelp hos voksne, når de ikke selv klarer å løse samhandlingsutfordringer på egenhånd.

Vi har også klare grenser for hva en kan si om andre. Ikke lov med uttrykk som du er dum osv.

 

Vi skal fremme Kommunikasjon og språk

Hverdagen skal være preget av dialog/samtaler, av at bøker leses og «opplevelser» formidles. Det å lage et språk rikt miljø er viktig. Med benevning av konkreter og ord på handlinger. Særlig vil samlingsstunder være et viktig forum for språk og kommunikasjon. Med de minste barna vil en arbeide med gjentagelse og gjenkjennelse i språket og kommunikasjonen. Her vil også tegn til tale være et virkemiddel for begynnende språklæring. Vi ser verdien av at barn har sine første år på småbarnsavdeling, med mye repetisjoner av fortellinger (få og korte fortellinger) deretter overtar stor avdeling med å utvide fortellingen i antall og lengde. Musikk og rytmikk vil være en viktig start i språkutviklingen.

Humør i kommunikasjon, språk og tekst er viktig.

 

 Mål 2023/2024

 

At barn skal få erfaring med og begynnende forståelse for språkets betydning. Og da både i alvor og skjemt.

 

Tilnærming; barnehagen skal se til at det er et aktivt og offensivt språkmiljø i hele barnehagen sin hverdag. Benevning, undring og lek med språk og ord.  Det er også verdt å merke seg at barn tar litt seg mest språklæring i ustrukturerte situasjoner – noe som gjør det viktig å lage en god språk- og leke arena.

 

 

 DEL 4: BARNS MEDVIRKNING

Barna skal få lov til å uttale seg og få lov til å ha synspunkter på barnehagens hverdag.

 

Mål 2023/2024

 

Hvert enkelt barn skal få oppleve at de har gjennomslagskraft for egne ideer og forslag. Samtidig som barnet også en del av gruppen og at de demokratiske fellesbestemmelsene dermed kan være overordnet individets rett.

 

Tilnærming; gjennom daglige samtaler, lek og samlingsstunder må barn få konkret oppleve at deres meninger og oppfatninger tas på alvor. At barnets egen oppfatning/ mening kan påvirke personalet til å endre sitt eget syn. Primært vil dette ligge i og rundt lek og aktivitet. Noe som er barnets hovedarena.

 

 

 DEL 5: SAMARBEID BARNEHAGE- HJEM

 Utdrag rammeplan; Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte. Barnehagen må tilstrebe at barnet ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen.

 

 

Samarbeid barnehage–hjem

Foreldrene/foresatte er de viktigste personene i barns liv. Og sammen har vi et ansvar for barnets trivsel, læring og utvikling. Det barnehagene kan være bedre på enn foreldre, er å se barnet i barnegrupper og dermed få et viere perspektiv barnets tilværelse. I tillegg har barnehagen fagkompetanse på barns utvikling og barns behov. Slik at vi gjennom foreldresamtaler og samtaler generelt, kan komme med innspill og meninger om «barnets beste».

I lys av den tid vi lever i, er det ikke alltid lett for foreldre å ha oversikt til enhver tid. Da kan det være bra at barnehagen har som målsetning å bidra til barns beste. Vi har lang erfaring, stor kompetanse og evner å se på helheten i barns utvikling. Samt at begrepet livsmestring er et nytt begrep i rammeplanen. Her vil barnehagens evne til å se de lange linjene være viktig. At de kunnskaper og ferdigheter som barnet tilegner seg i barnehagen, er kunnskap og ferdigheter som skal nyttiggjøres livet ut.

 

DEL 6: § 41-43. BARNETS PSYKOSOSIALE LEKEMILJØ OG PERSONALETS ANSVAR RUNDT DET

 Barnehagen vil aktivt gå inn for å bygge et trygt og godt barnemiljø.  Og det som ligger naturlig nært å vurdere i denne sammenheng. I henhold til § 41, Lov om Barnehage, er vi helt kategorisk på at den skal etterleves her i barnehagen. I henhold til § 42 handler det om aktivitetsplikten til barnehagen og et godt barnehagemiljø. Stikkordene her er «en uro eller mistanke», undersøkelses plikten, systematikk og dokumentering. § 43 pålegger virksomheten en skjerpet aktivitetsplikten dersom en ansatt krenker et barn.

  Primært vil vi i lekemiljøet sette klare premisser for demokratisk lek, medborgerskap og likeverdig lek. Men vi vil også som fast post i foreldresamtaler ta temaet opp som eget punkt. Vi vil ha stort fokus på å IKKE utvikle et uønsket lekemiljø, Leke og barnemiljøet skal være inkluderende, tolerant og raust. Dette for å hindre at noen blir utsatt for utestengelse, mobbing eller krenkelser. Fagansvarlige i barnehagen, ped ledere vil ta dette emnet opp på foreldresamtaler som fast rutine. Dette for å arbeide med forebygging av problematikken. Uavhengig av om vi synes det er et naturlig tema for foreldresamtalen. Barnehagene er gjennom barnehageloven eier av ansvaret i denne sammenhengen og dermed vi som fagpersoner er pålagt å ta eventuelle vanskelige og ubehagelige samtaler med foreldre/foresatte. Vi som barnehage må også se på det som naturlig at vi blir utfordret på den tilsvarende samtaler fra foreldre og barn med sitt ståsted. Et viktig moment her, det skal være «til barnets beste»

Prosederer for å løfte opp konkrete utfordringer vil ligge i årshjul i HMS i barnehagen. Dette vil være en fast agenda på personalmøtet/planleggingsdag i september måned hvert år.

 

 

DEL 7: OVERGANGER

Plan for oppstart barnehage

Ved oppstart i barnehagen vil foreldre få informasjon om barnehagen fra pedagogisk personell og i fra styret ved barnehagen. I tillegg er det sendt ut et velkomstbrev i juni. Det er alltid et foreldremøte i overgangen mellom august/september der det mer utførlig formildes hva- hvordan og hvorfor.  Ved oppstart liten avdeling er det alltid oppstarts samtaler med foresatte. I praksis så er det også mange som tar turen innom barnehagen på vårparten også

 

Plan for overgang barnehage--‐skole

 

Alle skolebarna våre begynner på Eidsvåg Skole 2024. Vi har et veletablert samarbeid med Eidsvåg skole og overgang barnehage - skole.  Det er diverse møter mellom barnehagen og skole i forkant av skoleåret. Og vi mener at dette funger godt i forhold til barns beste.

Vi velger å trekke ut” skolebarna” ved passende anledninger. Dette for å utfordre mestringsevnen deres og mulig øke basisferdigheter.  F.eks overnattingstur på våren. Vilvite senteret, på spesifikke turer som 7-fjellsturen på ”7 dager” og «hemmelig klubb»

 

Når det gjelder overgang mellom avdelinger (fra liten til stor) så er det en mer glidende overgang. Vi har jevnlig fellespunkter f.eks. felles musikk stund en gang i mnd, diverse måltider mm. Og i løpet av hele året og spesielt mot sommeren, blir det enkelte barn mer og mer «inkludert» i stor avdeling. Som er å bli kjent i det fysiske miljøet, med de voksne og med «væremåter» . I praksis er det også en del samtaler om overgang mellom personalet og foreldre.

 

 

 

DEL 8: BARNEHAGEN SOM PED VIRKSOMHET

 

Planlegging

Vi er først og fremst en pedagogisk virksomhet, der det skal planlegges og vurderes. Lovverket og rammeplanen ligger til grunn for det.

 

Årsplan

Arbeidet med årsplan ledes av styrer. Den skal utarbeides i samarbeid med det øvrige personalet og foreldre (Sau). Barnehagen planlegger i stor grad etter et pedagogisk årshjul.

Variasjoner i barnegruppen og enkeltbarn, samt personalgruppen, påvirker det pedagogiske innholdet, men gjerne ikke innslaget. Enkelt forklart; julehøytiden kommer hvert år, men vi varierer de konkrete juleplanene hver gang. 

Vi deler også ned planene i månedsplaner og ukeplaner. 

 

 

Vurdering

Ukeplanene og månedsplanen; Avdelingsleder ansvar for månedlig vurdering av forrige måned plan. Arkiveres i avdelingsleders system. Styrer informeres.

 

 Ukeplanene og månedsplanen. (se avsnitt over)

Foreldresamtaler og diverse møter. Når samtaler/møter skal være i referatsform skal det avtales på forhånd.

 

 

DEL 9: ARBEIDSMETODER

 

Arbeidsmetodene våre skal være preget av ønsket om å bidra til barnets beste. Der fagkunnskaper skal ligge til grunn for de valgene vi gjør. Våre kunnskaper om barn og barns utvikling, både som individ og som medlem av en gruppe, skal prege metodene våre.

Der under ligger det også et klart syn på pedagogrollen; pedagogen skal og må ha stor selvinnsikt i sin rolle ovenfor barnet. Pedagogen (den voksne) sin væremåte, sin kommunikasjonsform og sitt handlingsmønster er det som i størst grad påvirker enkeltbarnet og barnegruppen. Her må glede, undring, godt humør, kreativitet, stabilitet osv. være det som gjennomsyrer arbeidsmetodene. Om det så skal være barnehagens digitale praksis eller barnehagens daglige dokø!  Viktig å nevne at humor er en del av en arbeidsmetode.

 

 

 DEL 10: BARNEHAGENS FAGOMRÅDER

 

Kommunikasjon, språk og tekst

 Hverdagen skal være preget av dialog/samtaler, av at bøker leses og” opplevelser” formidles. Særlig vil samlingsstunder være et viktig forum for språk og kommunikasjon. Med de minste barna vil en arbeide med gjentagelse og gjenkjennelse i språket og kommunikasjonen. Her vil også tegn til tale være et virkemiddel for begynnende språklæring. Vi ser verdien av at barn har sine første år på småbarnsavdeling, med mye repetisjoner av fortellinger (få og korte fortellinger), så overtar stor avdeling med å utvide fortellingen i antall og lengde. Musikk og rytmikk vil være en viktig start i språkutviklingen.

Humør i kommunikasjon, språk og tekst er viktig.

 

 

Mål 2023/2024  At alle barn på stor avdeling våger å ta ordet i samlingsstunden. 

 

Tilnærming basert på erfaring opplever vi at over tid, så knekker de fleste barn koden for å snakke i samlingsstund. Det er en voksenrolle å tilby taletid også til dem, selv om de ikke etterspør det selv Men viktig å tilby tid og å gi dem tillitt til at det vi ønsker å høre hva de vil si. Gjennom denne metoden opplever vi at barnet naturlig begynner å fortelle i samlingsstund. Det er også verdt å merke seg at barn tar litt seg mest språklæring i ustrukturerte situasjoner – noe som gjør det viktig å lage en god språk- og leke arena.

 

 Kropp, bevegelse, mat og helse

 

Mål for 2023/2024

At barn skal få oppleve mestringsgleden i fysisk og motorisk lek. Det være seg på sykkel/på ski/i skogen/ utelekeplassen osv. Og for den saks skyld, også inne i barnehagen. For oss er det veldig viktig å opparbeide god motorikk og gode holdninger til å være motorisk aktiv. Musikk og bevegelse er uløselig knyttet som i barnehagen vår. Spesielt på småbarnsavdelingen er dette særs framtredende.

Med tanke på helse og hygiene skal vi innarbeide gode rutiner rundt håndvask/toalettbesøk, samt gode rutiner rundt måltider.

 

Vår tilnærming: tilrettelegge og vektlegge lek som inneholder elementer av fysisk og motoriske utfordringer. Ha god struktur rundt måltider.

 

Kunst, kultur og kreativitet

 

Mål for 2023/2024

Høstens store Kulturkveld vil vi bruke litt «tid og penger» på.  Viktig for oss personalet å komme tilbake til de metodiske modellene våre. Der mye ut av det vi gir oppmerksomhet, vil bli oppsummert på vår stor Kulturaften.  Forming, musikk, dans, lys, bilde og det meste av det som ligger under overskriften her, vil komme til uttrykk den kvelden..

 

 Natur, miljø og teknologi

 Mål 2023/2024

Oppleve års syklusene i naturen/friluft.  Vi ønsker at barn behersker leke- og bevegelsesapparater som ski/sykkel/akebrett for å bruke dem i naturen/utelek. Kommer til å lage egenprodusert snø gjennom vinteren (snøkanon). Her er inkluderes både natur og teknikk. Bl annet kjøpt inn en digital lupe med direkte bilde på pc/skjerm (til prosjektet)

 

Virkemiddel: Oppsøke natur/friluft aktivt gjennom hele året.

 

 Antall, Rom og form

 Mål 2023/2024

Vår tilnærming: vil være søkelys på de nære og forståelige begrepene. Med utgangspunkt i barn, barnegruppen, familie, alder, kjønn mm. Der utgangspunktet for begrepsforståelsen og relasjonstenkningen starter i barns liv. F eks ; med små barns tanke om at det kun finnes en mamma og det er min mamma. Til å få forståelse av at «alle» har sin mamma.

 

 Etikk, religion og filosofi

Mål 2023/2024

Utfordre barn på at de har noen demokratiske rettigheter og dermed noen forpliktelser også.

 

Virkemiddel: Vår filosofi skal bygge på samfunnets grunnleggende normer, men for små barn må også opplevelser og følelser tas hensyn til. Voksne må være fleksibel i løsninger og i sin formidling av sannheter. I samlingsstunder vil det være dialoger, der små og store opplevelser i barns liv kan være i fokus. Som eksempler kan være det å få småsøsken, reiser og hverdagsvariasjoner, osv. Andre områder kan være å diskutere hva som er rett og feil eller at noe er rett og feil. Er det riktig at ……. du skal ha alle de gode legoklossene? at alle jenter liker rosa? osv. Et naturlig område nå, er å komme tilbake til lekefokus og samleking igjen.

Barnehagen har tradisjon for å oppsøke Eidsvåg kirke i forbindelse med julen.

 

Nærmiljø og samfunn

 

I år vil vi gjennomgående være en bruker av nærmiljøet, uten nødvendigvis å ha fokus på kunnskap og læring som utgangspunkt. Men i forhold til livsmestring (nye rammeplan) er vi alle en del av samfunnet og ergo må også være aktiv deltager i samfunnet. Byturer, bussreiser, fotturer og sykkelturer. Litt oppsøkende virksomhet

 

 

Mål 2023/2024 Barn skal vite noe om nærmiljøet de bor i og Bergen by.